.
 

 

Veiviseren

Byggenæringens Landsforening (BNL) ønsker seg full konkurranse også på jernbanen, slik vi har det på norske veier.

Statens vegvesen kontrollerer både kjøretøy og trafikanter, men er også forvaltnings organet med ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av norske riks- og fylkesveier. Produksjons virksomheten i Statens veg vesen omfattet bygging, vedlikehold og drift av veger, bruer og tunneler. Fra 1. januar 2003 ble imidlertid denne delen av Statens vegvesen konkurranse utsatt. Veientreprenøren Mesta er en direkte konsekvens av dette politiske grepet, og i dag er dette en fri aktør i et fullstendig konkurranseutsatt marked.

Mer igjen for pengene
– Opplegget vil gi grunnlag for en effektivisering som vil bety at en får mer igjen for de midler staten stiller til rådighet til vegformål.
Det skrev regjeringen da den i oktober 2002 la fram forslaget om å skille myndighetsoppgavene til Statens vegvesen fra produksjonsvirksomheten.
Resultatet ble senere årlige innsparinger på én milliard kroner innenfor denne sektoren.

Samme suksess på bane
Det er ifølge BNLs næringspolitiske rådgiver Audun Blegen ingen særskilte sider ved jernbanesektoren som gjør det vanskeligere å konkurranseutsette både utbygging, drift og vedlikehold.
– Det ble en tid påstått at noen oppgaver innenfor jernbaneentreprise er så samfunnskritiske at de ikke egner seg til konkurranseutsetting, for eksempel signalsystemene. Selv om Stortinget ga uttrykk for at de ønsket å skjerme dette området, er det nettopp her konkurranseutsettingen har økt mest. Det har gått veldig bra. I denne debatten har det dessverre blitt konstruert en del argumenter underveis. De fleste slike argumenter har forsøkt å definere sektoren eller oppgavene som så spesielt kompliserte at staten må ha ansvaret, sier Blegen.
Blegen ser heller ingen grunner til at en full konkurranseutsetting av jernbanesektoren ikke vil gi samme resultater som på veisektoren.
– Vi ser det samme i alle deler av vår bransje: Private som får slippe til i markedet gjør gode jobber billigere. Slik bidrar de til den mest mulig fornuftige bruken av samfunnets penger, sier Blegen.
ØNSKER MER KONKURRANSE: Nærings politisk rådgiver Audun Blegen i Byggenæringens Landsforening.
Byggenæringens Landsforening (BNL)

•



•


•

BNL er en paraplyorganisasjon for 17 bransjeforeninger innen bygg, anlegg
og eiendom.

BNL er den nest største landsforeningen
i NHO.

BNL har 3 800 bedrifter som sysselsetter
64 000 personer.
- Se til Sverige
Blegen peker ikke bare på erfaringene fra norske veier når han anbefaler full konkurranse på jernbanen. Også internasjonal erfaring viser at det er penger å spare i et fritt marked. Det svenske Banverket har anslått sparegevinsten på 15-20 prosent etter at utbygging og vedlikehold på jernbanen ble konkurranseutsatt. Samtidig mener Banverket at både punktlighet, kvalitet og sikkerhet har blitt ivaretatt på en god måte.
– Det svenske Banverket jobber godt og systematisk med leverandørutvikling. Det tjener samfunnet på, sier Blegen.
Også Spania har de siste ti årene konkurranseutsatt stadig mer drift og vedlikehold av jernbanenettet. Kvaliteten på jernbaneanleggene i Spania er god, samtidig som landet nå har Europas laveste livssykluskostnader på infrastrukturen,
omlag 30 prosent under gjennom snittet.

Riktig retning
Blegen tror med sikkerhet at Norge vil følge opp andre lands suksesshistorier med å konkurranseutsette utbygging, drift og vedlikehold av jernbanen.
– Det er ingen tvil om hvilken vei dette går. Jeg føler meg helt trygg på at prosessen med konkurranseutsetting av jernbanen vil bli fullført på et eller annet tidspunkt. Jernbanen vil etter hvert få økte bevilgninger og stadig mer politisk oppmerksomhet. Da vil man også ha mer igjen for pengene, sier Blegen.

Uforutsigbart
Blegen mener de private selskapene innenfor jernbaneentreprise lider under altfor lite forutsigbarhet om framtiden i markedet.
– Ved årets start finnes det for eksempel ingen overordnet plan for hvilke prosjekter som kommer ut på anbud og hvor store disse vil være, sier Blegen.Resultatet er at det er vanskelig for selskapene å bygge opp den faglige kapasiteten. Nettopp dette er ifølge Blegen jernbanesektorens felles utfordring i tiden som kommer.
– Enten det gjelder offentlige eller private aktører, er den store felles jobben å sikre den framtidige kompetansen. Mange medarbeidere med nøkkelkompetanse når snart pensjonsalderen. Da må vi jobbe for å rekruttere og vokse i den andre enden av aldersskalaen, sier Blegen.

Mest for pengene
Det er likevel ikke først og fremst med tanke på egne medlemsorganisasjoner BNL argumenterer for full konkurranseutsetting i den norske jernbanesektoren.
– Vi vil at samfunnet skal få både bedre og mer jernbane for pengene, sier Blegen.
I sitt næringspolitiske program peker BNL på at kvaliteten på infrastrukturen betyr mye både for trafikksikkerheten og for å fremme et lønnsomt næringsliv med base i Norge. «Et viktig tema er hvordan vi kan utnytte eksisterende samferdselsressurser på mest mulig effektiv måte. Konkurranseeksponeringen av veiproduksjonen ved Statens vegvesen, ved at Mesta ble skilt ut som eget AS, har allerede gitt betydelige innsparinger i form av mer vei for pengene. Disse erfaringene bør også omsettes til jernbane sektoren», skriver foreningen i programmet.
Baneservice
Postboks 596 - Sentrum 0106 OSLO
Tlf: +47 22 45 66 00
Fax: +47 22 45 66 04
post@baneservice.no