Den moderne rallar

For mer enn hundre år siden jobbet 5 000 omstreifende anleggsarbeidere for å skaffe den svenske malmen tilgang på en sikker, isfri havn. Hundre år senere holder Baneservice både banen og rallartradisjonen ved like.

I 1883 begynte «The Swedish and Norwegian Railway Company» arbeidet med jernbanen fra de rike malmfeltene nord i Sverige, til en sikker og isfri havn i Norge. Ofotbanen er den norske delen av denne linja og går fra Riksgränsen til Narvik, en strekning på 41,9 kilometer. Fra den svenske siden av grensen til Kiruna heter linja Malmbanan.
15. november 1902 sto Ofotbanen ferdig. Banen ble elektrifisert i 1923. Allerede tre år etter krigen var den samlede vekten av malmen på Ofotbanen større enn vekten av all annen godstrafikk i Norge. I fjor ble det ved hjelp av Ofotbanen og 238 båtlass skipet ut 16,1 millioner tonn jernmalm fra Narvik havn.
Hele døgnet året rundt går de tunge malmtogene på banen. Ti uker hver sommer er imidlertid trafikken begrenset til fordel for viktig vedlikehold. Her er Baneservice blitt en sentral aktør.
– Den tunge lasten gjør at vi merker slitasjen på både skinner og sporvekslere mye bedre på Ofotbanen enn på andre strekninger. Derfor blir vedlikeholdet desto viktigere, sier Hans Hinsverk.
Han er fagarbeider i Baneservice og har jobbet på Ofotbanen flere somrer.
– Det er mye nattarbeid, men det gjør ingen ting så lenge det er lyst døgnet rundt. Strekningen vi jobber på, er jo også et fantastisk stykke arbeid. Her var det flinke folk i sving den gangen Ofotbanen ble bygd, sier Hinsverk.

1999: Baneservice retter opp sviller langs Ofotbanen. Under blytunge malmvogner, skarpe kurver og oppbremsinger, kan svillene lett forskyve seg.

2000: Sammen med Veidekke arbeider Baneser-vice med såkalt fjellrensk i Ofotbanens 20 tuneller. Dette arbeidet går ut på å fjerne løse masser fra vegger og tak, for å hindre utglidninger senere. Disse arbeidene går over flere år.

2001: Baneservice bytter ut slitte skinner og sporvekseldeler langs linja.

2002: Inne på Narvik stasjon setter Baneservice opp et nytt kontaktledningsanlegg

2003: Strømsnes stasjon får nye fundamenter til kontaktledningsmaster.

2004: Banservice starter arbeidet med å bytte sporveksler langs hele Ofotbanen. Arbeidet omfatter også innvendig signalanlegg på alle stasjonene. Dette arbeidet foregår ennå.

2005: På Narvik stasjon utfører Baneservice diverse vedlikehold.

2006: Fagerneslinja på Ofotbanen får nye fundamenter til kontaktledningsmaster.

2007: Baneservice bytter ut slitte skinner og sviller langs linja og sporkryss på Narvik stasjon.

VED RIKSGRENSEN: Ofotbanens og Malmbanans høytidelige åpning i 1905.

KOKKER: Det var kvinnene som midt i det arktiske fjellandskapet sørget for mat, brensel, vann, og et minstemål av hygiene, for rallarene under byggingen av Ofotbanen.

Mørke øyne og ravnsvart hår
Historien om et av Nord-Norges største kvinnemysterier startet på Ofotbanen.

Då skulle du danse med døden, det er han som får løsne ditt hår.
Så reiste du lenger enn malmen. Men si, kan du skimte et fyr? Som lyser for menneskedrømmen, når det nye tusenår gryr.

Kari Bremnes synger om henne. Mange har skrevet romaner om henne, og enda flere har lett etter historien hennes. Fortsatt kan ingen helt sikkert fortelle hvem hun var. Hun var kokke for rallarene som bygde Ofotbanen. Mer enn 100 år senere bærer hun fortsatt navnet Svarta Bjørn, et navn som også Vinterfestuka i Narvik har lånt til den årlige konferansen om kvinnens kraft og påvirkning.

Usedvanlig vakker
Noen mener hun kom fra Bergen, og endte sitt liv i en slåsskamp med en annen kvinne om en felles kjærlighet. Andre forteller hun var en slektning av Sigrid Undset, og at hun rømte fra hjemstedet sitt på Helgeland. Hun ville nemlig ikke gifte seg med presten som foreldrene hadde valgt for henne. Også i denne historien dør Svarta Bjørn svært ung, men av tuberkulose.

Anna i Tornehamn
Trass i tvilen om hvem Svarta Bjørn virkelig var, forteller alle historien om en usedvanlig vakker kvinne med mørke øyne og ravnsvart hår. Hos Kari Bremnes ender historien om Svarta Bjørn på kirkegården i Tornehamn nord i Sverige. Det som er helt sikkert, er at det der står et lite hvitt kors med et enkelt navn: Anna.

Fronten til nord
Jernbanen i nord endret også Nord-Norges strategiske betydning.

Allerede tre år etter åpningen av Ofotbanen, høsten 1905, ble 100 mann fra befalsskolen i Harstad utkommandert for å forsvare eller i verste fall ødelegge linja, hvis forhandlingene i Karlstad om unionens oppløsning skulle ende med et svensk angrep.
Under den første verdenskrigen forsøkte både Storbritannia og Tyskland å forhindre malmeksporten fra Narvik. Britene blokkerte eksport til Nederland og Tyskland, mens tyske ubåter i Nordsjøen senket både malmskip og britiske vaktbåter.

Hitlers egen avhengighet av malmeksporten fra Narvik, og redsel for at denne ressursen skulle komme under britisk kontroll, var bakgrunnen for operasjon «Weserübung» 9. april 1940. Både vestmaktene og tyskerne hadde da planlagt militære operasjo-ner mot Narvik. Hitler kom først i mål med sin plan: Med ti krigsskip skjult av tett nordnorsk snøvær, senket tyskerne blant annet de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge». Operasjonen brakte for noen krigsuker i 1940 den europeiske hovedfronten til nord.