Kenneth Svendsen
• Stortingsrepresentant for
   Fremskrittspartiet (Nordland).
• Har sittet på Stortinget siden 1997,
   og er i dag medlem av
   Finanskomiteen.
• Medlem av Samferdselskomitéen
   oktober 2001 - oktober 2005.
• Var saksordfører i Samferdsels-
   komiteen i forbindelse med
   forslaget om konkurranseutsetting
   av jernbanen (2005).

Ønsket var å skape mer konkurranse innen miljøene som arbeider med jernbane og jernbaneinfrastruktur. Konkurranse bidrar til å styrke og utvikle kompetanse og effektivisere produksjon. Et bevis på dette er nettopp Baneservice, som i dag er sterke nok til også å konkurrere og markere seg ute i Europa. Staten har fått mer igjen for pengene som investeres i jernbane. Det finnes muligheter for ytterligere besparelser, men det krever at dagens regjering fortsetter den konkurranseutsettingen det ble tatt initiativ til i 2005.

2. I statsbudsjettet skrev regjeringen også at «det legges opp
    til en markert økning i konkurranseutsettingen fra 1. januar
    2005.» Hvorfor ble dette definert som et så sentralt mål, og
    hva skjedde etterpå?

Arbeidet med konkurranseutsettingen stoppet dessverre opp etter Stortingsvalget høsten 2005, og Bondevik-regjeringen ble skiftet ut med den nye rød-grønne regjeringen med en annen holdning til konkurranseutsetting. Blant annet var de bekymret for å splitte opp og ødelegge det lille fagmiljøet rundt Jernbaneverket. Men virkeligheten er en annen. Baneservice har virkelig vist hvilke muligheter som ligger i privatisering og opprettelse av aksjeselskap.
Selskapet har bidratt til nye arbeidsplasser og et sterkere fagmiljø. De har hatt en enorm vekst og utvikling, og også klart å etablere seg blant annet i Sverige og Danmark. At konkurranseutsettingen har stoppet opp, er en av grunnene til at vi i dag ser et så stort etterslep innen jernbane og jernbanestruktur.

3. Tror du noe kunne vært annerledes i togtrafikken denne
     vinteren hvis vedtakene fra 2005 ble fulgt opp?

Det etterslepet, og til dels kollapsen, vi nå er vitne til når det gjelder vedlikehold og oppgradering av jernbanen er ikke løst på kort tid. Men jeg tror situasjonen ville vært bedre dersom konkurranseutsettingen hadde blitt videreført.

4. På fem år som selvstendig selskap har
    Baneservice økt sin omsetning fra 372 millioner kroner i
    2005 til ca 760 millioner kroner i 2009. Hva er din største
    bragd i den samme perioden?

Jeg vil si det slik at jeg dessverre ikke har oppnådd noen store bragder i denne perioden. Da relaterer jeg det til at Fremskrittspartiet etter Stortingsvalget i 2005 ikke har vært i posisjon til å legge press på og videreføre konkurranseutsettingen innen jernbanesektoren.

5. Hva er ditt beste personlige togminne?

Her vil jeg trekke frem to minner. Det ene var da jeg som barn i 1962 var tilstede da kong Olav kom til Fauske og åpnet Nordlandsbanen. Det var et stort øyebikk for oss barn, og noe jeg aldri glemmer. Et annet godt togminne er Flåmbanen – her har jeg hatt flere flotte og opplevelsesrike turer.

Geir-Ketil Hansen
• Stortingsrepresentant for
   Sosialistisk Venstreparti
   (Nordland).
• Har sittet på Stortinget siden 1989,
   vekselvis som vararepresentant og
   fast representant.
• Er i dag fast representant og
   medlem av Helse- og
   omsorgskomiteen.
• Andre nestleder av Samferdsels-
   komitéen oktober 2001 - oktober
   2005.

Det viktigste vi har gjort er å bevilge mer penger til en forsømt norsk jernbane. Vi har to til tredoblet investeringene, fra et svært lavt nivå under borgerlig styre. Vi kan ta selvkritikk på at vi ikke tidligere satset mye mer på vedlikehold og fornyelse. Men vi er godt i gang i 2009 og 2010. SV vil både øke tempoet i fornyelsen framover – og vi vil opp i europeisk eliteserie når det gjelder å bygge ut nye og raske toglinjer.
I dag konkurranseutsettes over halvparten av drift- og vedlikeholdet. Og nesten all utbygging av jernbane er på anbud. Vi vil fortsette denne politikken. Skal vi få mer jernbane ut av hver krone må vi sørge for å utvikle sterke kompetansemiljøer både i statlig og privat sektor. Vi skal selvsagt også stille krav om at både investeringer og vedlikehold skjer på en stadig mer effektiv måte.

2. I statsbudsjettet skrev regjeringen også at «det legges opp
    til en markert økning i konkurranseutsettingen fra 1. januar
    2005.» Hvorfor ble dette definert som et så sentralt mål, og
    hva skjedde etterpå?

Det var ikke vårt mål. SV og de rødgrønne partiene var mot nedleggingen av Jernbaneverkets drift og vedlikehold.
Bondevik II-regjeringen ville si opp tusen ansatte. Det fikk den rødgrønne regjeringen stanset. Imidlertid rakk den borgerlige regjeringen å gi sluttpakker til mange dyktige fagfolk. Norsk jernbane sliter fortsatt med å erstatte den tapte kompetansen. Jeg er overbevist om at vi skal få til en virkelig storsatsing på jernbanen i årene som kommer. Det vil styrke både kvaliteten og effektiviteten i norsk jernbane: Se bare på hva land som Spania og Sveits har fått til de siste ti årene:
En grønn togrevolusjon.

3. Tror du noe kunne vært annerledes i togtrafikken denne
     vinteren hvis vedtakene fra 2005 ble fulgt opp?

Nei, Norge ville ikke vært tjent med å privatisere Jernbaneverkets drift og vedlikehold. Jeg er imidlertid opptatt av at statlig eide Baneservice og andre dyktige leverandører i jernbanemarkedet skal oppleve vekst både innenfor fornyelse og utbygging, og gjerne vokse i utlandet også.

4. På fem år som selvstendig selskap har
    Baneservice økt sin omsetning fra 372 millioner kroner i
    2005 til ca 760 millioner kroner i 2009. Hva er din største
    bragd i den samme perioden?

I forrige periode var jeg fylkesråd i Nordland og var da ikke direkte involvert i samferdselspolitikken på Stortinget. Min innsats i Nordland var å sende tydelige uttalelser til de årlige statsbudsjett og NTP om å prioritere, jernbane og ikke minst oppgradering av Nordlandsbanen og Ofotbanen.

5. Hva er ditt beste personlige togminne?

Jeg er vokst opp på en jernbanestasjon – Katterat på Ofotbanen. Det innebar togreiser nesten daglig, blant annet til skolen. Mange gode barndomsminner er knyttet til jernbanen og tog. Vi som vokste opp på Ofotbanen ble veldig godt kjent med både lokførere og konduktører. Et minne jeg har var da en av konduktørene arrangerte 17. mai-tog på persontoget for festpyntede barn på tur til Narvik for 17. mai-fest. Det var et skikkelig barnetog med røde, grønne og norske flagg, nasjonalsang og hurrarop.