Bill.mrk:
Moderne rallar søkes

Det står ikke bare på pengene for at den norske jernbanen skal
komme på skinner igjen. Noen må gjøre jobben.

– De fleste vet at eldrebølgen krever flere sykepleiere og at en generasjon eldre lærere snart trenger avløsning, men rekrutteringskrisen i jernbanen har så langt vært ukjent utenfor bransjen. Sannheten er at det ikke hjelper med milliarder til mer og bedre jernbane i Norge hvis vi ikke får tak i folkene som kan gjøre jobben.
Det sier John-Erik Johnsen, HR-sjef og rekrutteringsansvarlig i Baneservice. I løpet av de neste fire årene trenger selskapet 350 nye medarbeidere, blant annet fordi 17 prosent av dagens ansatte er pensjonister innen 2014. I tillegg er det hvert år om lag 10 prosent turnover i selskapet.

Ansatte kommer tilbake
For å kunne bidra til at politikerne skal kunne innfri jernbaneløftene, slik de er formulert blant annet i Nasjonal transportplan, er rekruttering derfor et svært sentralt punkt i Baneservice sin nye femårsstrategi. Johnsen fikk på plass 52 nye ansatte i Baneservice AS i 2009, blant annet gjennom en rekrutteringskampanje der Baneservice brukte annonser, postkort og egne ansatte for å nå potensielle medarbeidere.
– I denne kampanjen opplevde vi blant annet at tidligere ansatte kom tilbake til oss, og det synes vi er spesielt gledelig. Det tar vi som en bekreftelse på at Baneservice er et godt sted å jobbe, sier Johnsen. Målet for slutten av 2010 er at hver femte ansatte er ny av året.

Trenger opplæring
– Den vanskeligste delen av rekrutteringsjobben er faktisk ikke å få nye mennesker inn i selskapet, men å lære dem opp, sier Johnsen. Fordi det kommer altfor få med den riktige kompetansen ut av den videregående skolen, rekrutterer Baneservice også hjelpearbeidere som de så sender på skolebenken. Det er imidlertid ikke enkelt å tilby ansatte de fagene som trengs for å bygge og vedlikeholde spor, kontaktledninger, signaler og teleanlegg. Jernbaneverkets egen utdanningsinstitusjon, Norsk jernbaneskole, prioriterer fortsatt å utdanne lokomotivførere i stedet for fagarbeidere til jernbanesektoren.
– Når vi allerede i dag ser en dårlig sammenheng mellom bransjens behov og utdanningenes fokus, er jeg svært bekymret for hvordan dette bildet vil se ut om 20 år, sier Johnsen.

• Signalmontører:
Lærlinger i dette faget har to år på videregående skole bak seg, først
et år med elektrofag (VG1) og så et år med elenergi (VG2).
I Baneservice blir de signalmontører etter to og et halvt år som lærlinger.

• Banemontører:
Lærlinger i dette faget har to år på videregående skole bak seg,
først et år med bygg og anlegg (VG1) og så et år med anleggsteknikk
(VG2). I Baneservice blir de banemontører etter to år.

Ufaglærte hjelpearbeidere kan også gjennomføre noen av disse utdanningene som praksiskandidater i Baneservice. Disse får da en noe lengre læretid, som blir beregnet ut fra hvor mye teori og praksis den enkelte har på forhånd.

• Kontaktledningsmontører:
Energimontører kan ta en påbygging for å bli kontaktlednings-
montører. Denne påbyggingen er beregnet til å ta om lag et halvt år.

• Maskinførere:
For å bli maskinfører kreves det jernbanerelatert fagbrev og
minst tre års praksis i bransjen før utdanningen starter.
I tillegg må man bestå en arbeidspsykologisk test.
Deretter gjør et halvt års teori og en fire ukes påfølgende
praksisperiode dem klare til å bli autoriserte som
maskinførere.

^Til toppen