Styret beretning
I august feiret Baneservice et helt år uten skader med fravær. Ved årets sluttoppnådde selskapet svært lave tall på statistikkene for sykefravær.
Innledning
Baneservice leverer entreprenørtjenester innenfor nybygging og tyngre vedlikehold av jernbane, sporvei og bybane i Skandinavia. Virksomheten ble skilt ut fra Jernbaneverket 1.1.2005 og er i dag den ledende totalleverandøren av jernbanetekniske entrepriser i Norge. Selskapet er heleid av den norske stat v/Samferdselsdepartementet.
Konsernet er også etablert i Sverige og har hatt noen mindre oppdrag i Danmark. I tillegg til entreprenørvirksomheten har selskapet de siste årene også levert terminaltjenester til godstransportører i Norge. Konsernets viktigste kunder er de nordiske statlige eierne av jernbaneinfrastruktur, med Jernbaneverket i Norge som den største. Markedet er i stor grad påvirket av politiske prioriteringer, og for å gjøre konsernet mindre utsatt for slike svingninger er det de siste årene også satset innenfor sporvei og bybane. Også satsingen innenfor terminaltjenester er fundert på behovet for å redusere markedsrisiko.
I Sverige er Baneservice representert gjennom egen filial og via aksjemajoriteten i det svenske konsernet Scandinavian Track Group (STG). Den største kunden i Sverige er Banverket, men her er private sporeiere i større grad enn i Norge representert blant oppdragsgiverne. Konsernet har også hatt oppdrag i Danmark gjennom datterselskapet STG.
Selskapets forretningsadresse er Oslo. Den svenske filialen har hovedkontor i Göteborg, mens STG er lokalisert i Borlänge i Midt-Sverige. Med virkning fra 1. februar 2010 overtok Baneservice driften av Göteborgs kombiterminal gjennom selskapet Baneservice Skandinavia AB, også det lokalisert i Göteborg.
^Til toppen
Hovedtrekk i 2009
Konsernet hadde en omsetning i 2009 på 756,1 mill.kr (581,1). Den betydelige økningen fra året før har i hovedsak kommet i det norske markedet. Til forskjell fra tidligere år er det gjennomført flere store prosjekter i 2009, både innenfor jernbane og sporvei. Særlig har leveranser innenfor vedlikehold på jernbane økt. Dette har sammenheng med større bevilgninger til Jernbaneverket. I den svenske virksomheten har spesielt STG hatt betydelig volumvekst i 2009.
Konsernets resultat før skatt i 2009 er 63,1 mill.kr (-45,3). Økte volumer har gitt bedre utnyttelse av maskinparken, noe som også har bidratt til bedret lønnsomhet. Det er gjort ytterligere avsetninger i løpet av året til et tapsprosjekt som bidro til det svake resultatet i 2008, samtidig som det er fremmet betydelige krav overfor oppdragsgivere som ikke er inntektsført. Det er videre inntektsført 58,6 mill.kr i forbindelse med overgang til ny pensjonsordning.
Ordrereserven for konsernet er på et tilfredsstillende nivå sett i forhold til vekstambisjonene. Det er gledelig at totalmarkedet, spesielt i hjemmemarkedet, ser ut til øke i årene fremover. Det er nå politisk enighet om at det trengs et løft innenfor den norske jernbanen, og det er derfor grunn til å anta at bevilgningene øker.
Konsernets sykefravær ble bedret ytterligere i forhold til året før og er på et lavere nivå enn hos sammenlignbare virksomheter i bransjen. Det ble registrert én fraværsskade i Norge i 2009, noe som gir en H-verdi (antall skader med fravær pr. million arbeidstimer) på 1,9. I perioden fra august 2008 til desember 2009 (471 dager) hadde selskapet ingen skader med fravær. I tillegg hadde den svenske delen av virksomheten én fraværsskade.
Styret mener at årets samlede resultat gir et rettvisende bilde av selskapets stilling, og at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som er av vesentlig betydning for å vurdere foretakets stilling og resultat.
^Til toppen
Virksomheten i 2009
Baneservice er organisert i fem divisjoner, hvorav to divisjoner omfatter prosjektvirksomheten i hhv Norge og utlandet, én divisjon omfatter produktområdet maskinelt sporvedlikehold og én divisjon omfatter produktområdet terminaldrift. I tillegg kommer en egen divisjon for prosjektstøttefunksjoner om lager/verksted og internutleie av maskiner, biler og annet utstyr.
En stor andel av prosjektvolumet innenfor divisjonen Prosjekter Norge har vært knyttet til byggingen av kontaktledningsanlegget på dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes. Strekningen ble tatt i bruk i desember 2009 og oppdragsgiver er Jernbaneverket. Oppdraget startet i mars 2008 og planlagt ferdigstillelse av oppdraget er juni 2010. Det er også på samme strekningen bygget et nytt signalanlegg som erstatning for det opprinnelig planlagte anlegget. Det nye dobbeltsporet ble for øvrig kåret til Årets anlegg på Byggedagene 2010. I Bergen har selskapet lagt sporene på første trinn av bybanen for Bergen kommune. Oppdraget startet i juni 2008 og ferdigstilles i løpet av våren 2010. Det er også i 2009 bygget signalanlegg på Nordlandsbanen, samt en del mindre oppdrag for Jernbaneverket. I Oslo er det utført enkelte mindre prosjekter innenfor sporvei for Kollektivtransportproduksjon AS.
Innenfor divisjonen Maskinelt sporvedlikehold er det utført tyngre vedlikeholdsoppgaver for Jernbaneverket på de fleste jernbanestrekninger i Norge. Det største oppdraget har vært ballastrensing som i 2009 hovedsakelig har vært utført på Nordlandsbanen, men også noe på Bergensbanen og i Osloområdet. Divisjonen har skiftet sviller og skinner på Rørosbanen, og satt fundamenter for kontaktledningsanlegg på flere strekninger. Selskapet har også i 2009 hatt oppdrag i Oslotunnelen med rensing av ballast og vask av vegger og tak.
Divisjonen Prosjekter Utland omfatter i hovedsak oppdrag i Sverige. Datterselskapet STG har også utført enkelte oppdrag i Danmark. Satsingen i Sverige drives gjennom morselskapets filial og selskapet STG, som er en nisjeleverandør innenfor bl.a. skinnesveising. Kontraktene har i hovedsak vært for Banverket, men også for private sporeiere som det er flere av i Sverige. Den svenske aktiviteten har gitt positive synergieffekter som følge av bedre utnyttelse av konsernets samlede kompetanse og kapasitet.
Divisjonen Terminaldrift ble etablert høsten 2007. Divisjonen har i 2009 levert terminaltjenester for flere transportselskaper som frakter gods på jernbane. Divisjonen leverer også trekkraft til øvrige enheter internt i konsernet. Omsetningen i 2009 har vært noe redusert i forhold til forventningene som en konsekvens av den generelle konjunkturnedgangen som har rammet transportbransjen hardt.
Inntil april 2009 ble terminaldriftvirksomheten drevet på oppdragsgivers operatørlisens og sikkerhetssertifikat. I april fikk selskapet egne godkjenninger og kunne operere uavhengig av oppdragsgiver. Dessverre ble sikkerhetssertifikatet trukket tilbake etter en revisjon fra Statens Jernbanetilsyn (SJT) i november 2009. Etterlevelsen av de krav som ble stillet i forbindelse med tildelingen av sertifikatet ble vurdert å ikke være tilfredsstillende. Tilbakekallelsen av sertifikatet berører mindre enn 5 % av konsernets omsetning, men revisjonen avdekket likevel et behov for å gjennomgå kvalitetsstyringssystemet i sin helhet. Det er derfor igangsatt et omfattende forbedringsarbeid på dette området. Selskapet forventer å få nytt sikkerhetssertifikat i løpet av ettersommeren 2010.
Selskapet har i 2009 videreført satsingen på opplæring, både på operatør- og ledelsesnivå. 21 ledere er i gang med et utdanningsprogram innen prosjektledelse. En vesentlig del av den obligatoriske opplæringen for operatørene gjennomføres på Baneservicedagene, en samling som ble arrangert for første gang vinteren 2008. Arrangementet skal i tillegg bidra til at alle ansatte har innsikt og forståelse for konsernets overordnede målsettinger, fremme ønsket kultur og adferd, samt å styrke fellesskapet på tvers av enhetene i virksomheten. Baneservicedagene 2010 ble gjennomført i løpet av de to første ukene i februar 2010.
I 2009 er antall fast ansatte økt med 44 nye medarbeidere på alle nivåer i virksomheten. Dette er en betydelig økning i forhold til tidligere år. Det har vært satset spesielt på å øke konsernets kapasitet og ledelsemessig kompetanse innenfor prosjektledelse. Staben av prosjekt- og anleggsledere er derfor styrket. Den faste fagarbeiderstyrken er også økt, sammen med nye lærlinger. Rekrutteringen vil fortsette i 2010 og i årene fremover, og er nødvendig for å gjøre virksomheten i stand til å møte den forventede økte etterspørselen i markedet.
^Til toppen
Kontantstrøm, investeringer, finansiering og likviditet
Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i 2009 var 5,9 mill.kr (-20,2). Avviket mellom driftsresultatet og kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter skyldes i hovedsak effekten av overgangen til ny pensjonsordning og avskrivninger. Investeringene i konsernet var på 29,6 mill.kr (12,3) og har gått til innkjøp eller oppgraderinger av maskiner og utstyr som har økt konsernets driftssikkerhet. Konsernets likviditetsbeholdning var 68,5 mill.kr (53,6) pr. 31.12.2009. Totalkapitalen ved utgangen av året for konsernet var 375,3 mill.kr (396,7). Egenkapitalandelen i konsernet pr. 31.12.2009 var 40,8 % (32,3). Konsernet og Baneservice AS sin finansielle stilling vurderes som akseptabel med dagens aktivitetsnivå. Ved årsskiftet var det ubenyttede kredittrammer på 30 mill.kr.
Konsernet er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt svenske kroner, da inntekter fra oppdrag i Sverige er i lokal valuta. Risikoen reduseres ved at en vesentlig andel av kostnadene også er i lokal valuta. Selskapet har også leveranser fra utlandet, bl.a. investeringer i maskiner, som er i utenlandsk valuta. Det inngås terminkontrakter for åredusere selskapets valutarisiko.
Konsernet er også eksponert mot endringer i det generelle rentenivået.
Risiko for at kontraktsparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav. I kundemassen er det gjort avsetninger for usikre fordringer. De nevnte tvistesakene under bidrar til at kundefordringene fremstår som unormalt høye i forhold til omsetningen i den operative driften.
^Til toppen
Tvistesaker
I perioden 2003 – 2006 utførte selskapet bygging av togradiokommunikasjon på jernbanenettet i Norge på oppdrag for Netel AS. Det er fremmet et betydelig krav overfor kunden som kun delvis er inntektsført. Sluttoppgjøret i prosjektet ble behandlet i rettsvesenet i november 2008. Dom i saken falt i juli 2009 der Baneservice fikk medhold i store deler av sitt krav og ble tilkjent 79,1 mill.kr. Dommen er senere anket av motparten. Tidspunktet for ankesaken er berammet til februar/mars 2011.
I Sverige ble én av kontraktene i filialen hevet av oppdragsgiver i januar 2009. Grunnlaget for hevingen er brakt inn for tingsretten, og det er fremmet betydelige krav overfor kunden knyttet til konsekvensene av kontraktsbruddet. Kun en mindre andel av disse kravene er inntektsført.
^Til toppen
Omstilling
I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen fra Jernbaneverket i 2005 bevilget eieren 45,6 mill.kr til restrukturering av selskapet. Siden starten har selskapet gjennomført flere forbedringsprosesser som har gitt effekt på selskapets lønnsomhet.
^Til toppen
En betydelig andel av restruktureringsbevilgningene var knyttet til finansiering av pensjonsordningen i Statens pensjonskasse (SPK). Beregning av pensjonsforpliktelsen etter parametere anbefalt av Norsk Regnskapsstiftelse viste imidlertid allerede i 2006 en underdekning i finansieringen av ordningen, slik at bevilgningen til dette formålet kun dekket en mindre andel av de reelle pensjonskostnadene. Etter en omfattende prosess med de ansattes organisasjoner vedtok styret en ny kollektiv innskuddsbasert pensjonsordning som trådte i kraft 1.1.2009. Den nye pensjonsordningen har gitt et godt grunnlag for å øke konkurranseevnen til konsernet. Samtidig sikrer den nye ordningen fremtidige pensjonsytelser til de ansatte som er bedre enn det generelle nivået i bransjen. Den regnskapsmessige effekten av overgangen til ny pensjonsordning utgjør 58,6 mill.kr for 2009, se note 9. Resultateffekten skyldes tilbakeføring av tidligere avsetninger til fremtidige pensjonsforpliktelser, og har ingen kontantstrømeffekt for selskapet.
^Til toppen
Helse, miljø og sikkerhet
Sykefraværet i konsernet i 2009 var på totalt 25.584 timer (28.293) og utgjorde 3,4 % (4,0), hvorav langtidsykefraværet utgjorde 2,2 % (3,7). Sykefraværet har vært synkende siden etableringen i 2005. Som en IA-bedrift har konsernet et systematisk opplegg for individuell oppfølging av den enkelte sykmeldte. Tiltakene har hatt god effekt. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og det iverksettes løpende tiltak for å opprettholde nivået. Konsernets arbeidsmiljøutvalg har hatt regelmessige møter i 2009. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært godt. Styret ser det som viktig at arbeidet med å utvikle organisasjonen videre fortsetter i 2010 for å sikre konkurransekraften.
Selskapets H-verdi (antall skader som medfører fravær pr. million arbeidede timer) i 2009 var 1,9 (7,7). Selskapet hadde ingen fraværsskader i perioden fra august 2008 til desember 2009. Styret er svært godt fornøyd med den positive utviklingen av H-verdien, som er lavere enn gjennomsnittet for bransjen. Konsernet har en nullvisjon for skader med fravær, noe som krever et kontinuerlig høyt fokus på sikkerhet, og at det arbeides systematisk i alle deler av virksomheten for å redusere skadenivået. Det har ikke forekommet ulykker i løpet av året som har resultert i alvorlige personskader eller store materielle skader.
^Til toppen
Likestilling
Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.
Konsernet opererer i en bransje som er svært mannsdominert. Av konsernets 379 fast ansatte (329) er 22 kvinner (27). Konsernets styre består av fem aksjonærvalgte styremedlemmer hvorav 40 % er kvinner, samt tre ansatterepresentanter som alle er menn. Styrets leder er mann, mens nestleder er kvinne.
Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.
^Til toppen
Ytre miljø
Det er et mål for konsernet å verne miljøet knyttet til virksomhetens drift. Miljøstyring er en integrert del av internkontrollsystemet i tråd med internasjonale miljøstandarder. Konsernets virksomhet i 2009 har ikke ført til alvorlige miljøskader. Konsernet ivaretar de strenge miljøkrav som myndighetene og kundene stiller til arbeid på det norske og det svenske banenettet. Selskapet har fokus på tiltak som over tid kan bidra til å redusere utslippene av skadelige klimagasser.
^Til toppen
Fremtidsutsikter
Hensikten med å skille ut Baneservice som et eget selskap fra Jernbaneverket i 2005 var å bidra til å effektivisere jernbanesektoren i Norge. Selskapet er den ledende aktøren i Norge, og har i tillegg en ambisjon om å være en viktig aktør i det svenske, og på sikt det danske markedet. I løpet av de siste årene er selskapets sterke markedsposisjon blitt utfordret av større europeiske leverandører som har etablert seg i Norge gjennom oppkjøp av mindre norske selskaper. Denne utviklingen er ytterligere forsterket i 2009, og det har vært hard konkurranse om oppdragene med tilhørende marginpress. Trenden ventes å fortsette i årene fremover. For å opprettholde dagens markedsposisjon i Norge må konsernet derfor fortsette å tilby gode, markedstilpassede løsninger, basert på en effektiv og lønnsom drift.
Både statsbudsjettet for 2010 og Norsk transportplan (NTP) for perioden 2010 – 2019 tilsier at de årlige bevilgningene til jernbanesektoren vil ligge på et betydelig høyere nivå enn tidligere. Det er politisk enighet om at tempoet på å ta igjen etterslepet på vedlikeholdet skal trappes kraftig opp, og at utbygging av nye dobbeltsporparseller skal forseres. Markedet og etterspørselen etter Baneservice sine tjenester forventes dermed å øke i tiden fremover.
For å sikre en raskere oppgradering og videre utbygging av den norske jernbanen, vil det også i de neste årene være avgjørende å ha en god dialog mellom oppdragsgivere og aktørene i markedet, slik at den tilgjengelige kapasiteten i markedet kan utnyttes maksimalt. Baneservice vil fortsette aktivt å bistå kundene i å nå sine målsettinger om en effektiv, sikker og miljøvennlig jernbaneinfrastruktur.
Manglende satsing på jernbanen i Norge i flere tiår har ført til sviktende rekruttering til bransjen. Det er derfor stor etterspørsel og konkurranse om fagkompetansen i det norske markedet. Baneservice har i 2009, i samarbeid med Norsk Jernbaneskole, økt satsingen på opplæring gjennom bl.a. opptak av flere lærlinger, samt en generell satsing på opplæring innenfor jernbanefag. Dette er imidlertid ikke nok for å innfri konsernets vekstambisjon, og det vil derfor være nødvendig fremover å benytte utenlandsk arbeidskraft i betydelig større omfang enn før. Dette vil gi utfordringer mht kultur og språk, noe selskapet er godt i gang med å forberede.
Det svenske markedet er mer enn dobbelt så stort som det norske. Konkurranseutsettingen har også kommet lenger enn i Norge ved at også løpende driftsoppgaver er konkurranseutsatt. Sverige følger en langsiktig plan for modernisering og utbygging av jernbanenettet, og markedsutsiktene ser også her ut til å gi gode muligheter for å nå konsernets vekstambisjon. Banverkets egen virksomhet, Banverket Produksjon, er f.o.m. 1.1.2010 skilt ut som et eget aksjeselskap, Infranord AB. Selskapets størrelse og dominerende markedsposisjon i Sverige vil kunne ha innvirkning på markeds- og konkurransesituasjonen i hele Skandinavia.
I Danmark har markedet innenfor jernbaneentrepriser vært konkurranseutsatt i betydelig mindre skala enn i Norge og Sverige. Det er imidlertid lagt langsiktige planer foroppgradering og modernisering av det danske jernbanenettet som vil øke det tilgjengelige markedet, og som kan gi muligheter for at Baneservice kan vokse videre innenfor det nordiske markedet.
Styret vurderer ordrereserven for de neste årene som tilfredsstillende. Det er gledelig at konsernet har vunnet kontrakten om drifting av Göteborgs kombiterminal, som er et nytt markedsområde for Baneservice. En tilsvarende konkurranseutsetting av godsterminaler som i Sverige, er også planlagt i Norge, men ligger noe lenger frem i tid.
Innenfor det tradisjonelle jernbanemarkedet er det planlagt større vedlikeholds- og utbyggingsprosjekter. Det samme gjelder innenfor trikk og T-bane. Som den største totalleverandøren i bransjen i Norge, har Baneservice klare ambisjoner om å oppnå en betydelig markedsandel av disse oppdragene. Disse ambisjonene vil forutsetningsvis kreve at selskapet har sterk likviditet og god økonomisk løfteevne.
^Til toppen
Disponering av årets resultat
Konsernets vekstambisjon for de neste fem årene er fundert på politikernes enighet om at det er nødvendig med en økt satsning på vedlikehold og utvikling av jernbaneinfrastrukturen i Norge. Konsernets strategi er at Baneservice skal fremstå som en kompetent og konkurransedyktig aktør i dette markedet, og derved være en viktig bidragsyter til at oppdragsgiverne raskere når sine mål om en betydelig forbedring av infrastrukturen. Strategien krever store investeringer både i kompetansebygging, arbeidskapital og utstyr for å sikre økt kapasitet i tråd med forventet behov. Dette stiller krav til forutsigbar og langsiktig finansiering i form av både eier- og lånekapital.
Eier legger imidlertid til grunn et fast utbytteuttak på 50 % av bokført årsresultat etter skatt fra selskapene som eies og forvaltes av Samferdselsdepartementet. Styret tar til etterretning at Regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2010 forutsetter et maksimalt utbytteuttak fra selskapet. Så lenge årsresultatet primært skyldes regnskapsmessige forhold som ikke har likviditetseffekt, vil konsekvensen være at Baneservice AS tappes for likviditet i en grad som hindrer gjennomføring av selskapets vekststrategi.
I tråd med eiers føringer foreslår styret følgende disponering av årsresultatet i Baneservice AS:
Avsatt til utbytte: 20,4 mill.kr
Annen egenkapital 17,4 mill.kr
Totalt disponert 37,8 mill.kr
Pr. 31.12.2009 er selskapets egenkapital 141,7 mill.kr (122,8).
Selskapet har ingen fri egenkapital etter utdeling av årets utbytte.
Oslo, 19. mai 2010
^Til toppen
|
