Innledning
Baneservice er den ledende totalleverandøren av jernbanetekniske
entrepriser i Norge. Konsernet er også etablert
i Sverige og
har
hatt noen mindre oppdrag i Danmark.
Selskapet ble skilt ut fra Jernbaneverket 1.1.2005 og er i sin
helhet eid av den norske
stat
v/ Samferdselsdepartementet.
Baneservice leverer entreprenørtjenester innenfor nybygging og tyngre vedlikehold av jernbane, sporvei og bybane
i Skandinavia. De siste to årene har den norske delen av virksomheten utvidet produktspekteret til også å levere
skiftetjenester til transportselskap i Norge. Konsernets
viktigste kunder er de nordiske statlige eierne av jernbaneinfrastruktur,
med Jernbaneverket i Norge som den største. De siste to årene har imidlertid leveranser til eiere av sporvei
og bybane økt betydelig, et resultat av en bevisst satsing
for å øke totalmarkedet ved å utnytte konsernets spesialiserte
jernbanekompetanse til beslektede områder. Dette
har gjort konsernet mindre sårbart for mulige endringer
innenfor jernbanemarkedet som følge av endrede politiske
prioriteringer.
I Sverige er Baneservice representert gjennom egen
filial og via aksjemajoriteten i det svenske konsernet Scandinavian Track Group (STG).
I Sverige er den største kunden Banverket, den svenske søsterorganisasjonen
til Jernbaneverket, men også her er private sporeiere representert blant oppdragsgiverne. Konsernet har også
hatt oppdrag i Danmark gjennom datterselskapet STG.
Selskapets forretningsadresse er Oslo. Den svenske filialen
har hovedkontor i Göteborg, mens STG er lokalisert i
Borlänge i Midt-Sverige.
Hovedtrekk i 2008
Konsernet hadde en omsetning i 2008 på 581, 1 mill. kr.
(470,5). Økningen fra året før har kommet i det norske markedet,
både innenfor jernbane og sporvei/bybane. Spesielt
gledelig er det at satsingen innenfor sporvei/bybane har
bidratt til økte markedsandeler. Kontrakten om sporarbeidene
på bybanen i Bergen, som ble inngått i mars 2008, er et
eksempel på dette. I Sverige har datterselskapet STG levert
omsetning og resultat som forutsatt, mens filialen ikke har
hatt forventet vekst.
Konsernets resultat før skatt i 2008 er -45,3 mill. kr. (-2,9).
Det svake resultatet i morselskapet skyldes hovedsakelig
at det er gjort avsetninger knyttet til et tapsprosjekt. Det er
primo 2009 iverksatt ekstraordinære tiltak knyttet til dette
prosjektet. Det er fremmet betydelige krav i forbindelse med
tvistesaker mot oppdragsgivere, men pga strenge krav til
balanseføring av betingede eiendeler i regnskapslovgivningen,
er fordringene ikke inntektsført. Det er videre avsatt
kostnader til pensjonsordningen i Statens pensjonskasse
(SPK) på tilsvarende nivå som i fjor. Styret vurderer årets
samlede resultat som ikke tilfredsstillende, men er tilfreds
med at resultatene i prosjektporteføljen, med unntak av
tapsprosjektet, har hatt en positiv utvikling. Fra 1.1.2009
gikk selskapet over til en ny, innskuddsbasert pensjonsordning.
Kostnadsnivået i den nye ordningen er mer på nivå
med bransjen for øvrig, og vil bidra til å styrke selskapets
konkurransekraft og resultater i årene fremover.
Ordrereserven for konsernet er, i likhet med utgangen av
2007, på et høyt nivå i forhold til tidligere år. Det er spesielt
gledelig at en stor andel av ordrereserven gjelder kontrakter
innenfor de nye satsingsområdene.
Konsernets sykefravær ble bedret ytterligere i forhold til
året før og er lavere enn hos sammenlignbare virksomheter
i bransjen. Ved utgangen av året var det registrert
fire skader som medførte fravær i 2008. Heldigvis var ingen
av disse alvorlige. H-verdien (antall skader med fravær
pr. million arbeidstimer) økte imidlertid noe i forhold til
det rekordlave nivået i 2007, men er fremdeles lavere enn
bransjegjennomsnittet.
Styret mener at årets samlede resultat gir et rettvisende
bilde av selskapets stilling, og at forutsetningen for fortsatt
drift er til stede. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets
slutt som er av vesentlig betydning for å vurdere
foretakets stilling og resultat.
Virksomheten i 2008
Baneservice er organisert i fem divisjoner, hvorav to divisjoner
dekker prosjekter i hhv. Norge og utlandet, én divisjon
dekker produktområdet
maskinelt sporvedlikehold og én
divisjon dekker det nye produktområdet
terminaldrift. I
tillegg kommer en egen divisjon for prosjektstøttefunksjoner
som lager/verksted og utleie av maskiner, biler og annet
utstyr.
Aktiviteten innenfor divisjonen Prosjekter Norge har i 2008
vært preget av to større oppdrag, samt en hel del mindre. I
mars ble byggingen av kontaktledningsanlegget på det nye
dobbeltsporet på strekningen Stavanger - Sandnes startet
opp. Oppdragsgiver er Jernbaneverket. Arbeidene skal etter
planen være ferdig i desember 2009. I Bergen bygger selskapet
første byggetrinn av bybanen for Bergen kommune.
Oppdraget startet i juni og vil være ferdig i mars 2010. I Oslo
ble første delstrekning av den nye Kolsåsbanen (T-bane) for
Kollektivtransportproduksjon AS overlevert i august, etter
at selskapet hadde fullført sporarbeidene på strekningen.
Prosjektet er starten på en omfattende modernisering av
T-banenettet i Oslo. For øvrig er det utført oppgradering
av signalanlegg på Nordlandsbanen, samt en del mindre
vedlikeholdsoppdrag på andre deler av jernbanenettet for
Jernbaneverket.
Innenfor divisjonen Maskinelt sporvedlikehold er det
utført tyngre vedlikeholdsoppgaver for Jernbaneverket på
de fleste jernbanestrekninger i Norge. Det største oppdraget
har vært ballastrensing som i 2008 har vært utført på
Ofotbanen, Kongsvingerbanen og på strekningen Stavanger
– Sandnes. Selskapet har også hatt oppdrag i Oslo-tunnelen
med rensing av ballast og vask av vegger og tak.
Divisjonen Prosjekter Utland omfatter i hovedsak prosjekter
i Sverige. Gjennom datterselskapet STG har det også vært
utført enkelte oppdrag i Danmark. Satsingen i Sverige drives
gjennom morselskapets filial og selskapet STG, som er en
nisjeleverandør innenfor bl.a. skinnesveising. Kontraktene
er i hovedsak for Banverket, men også private sporeiere er
representert. Satsingen i Sverige er basert på at konsernets
samlede kompetanse og kapasitet skal gi positive synergieffekter.
Divisjonen Terminaldrift ble etablert høsten 2007. Divisjonen
utfører terminaltjenester for transportselskaper som
frakter gods på jernbane. Divisjonen leverer også trekk-
kraft til øvrige enheter i konsernet. Omfanget i 2008 har
vært forholdsvis beskjedent i en totalsammenheng, men
oppdragene bidrar med en lønnsomhet som i 2008 vurderes
som tilfredsstillende. Markedsområdet har et potensial
for betydelig vekst i tiden fremover, og virksomheten har
gitt gode synergieffekter mot øvrige enheter i konsernet.
Så langt har selskapet drevet på oppdragsgivers lisens og
sertifikat. For å utvikle denne delen av konsernet videre, må
selskapet ha egen operatørlisens og sikkerhetssertifikat for
å kunne oppnå den nødvendige fleksibilitet. Det forventes
at selskapet har egen operatørlisens og sikkerhetssertifikat
i løpet av 1. tertial 2009.
I perioden 2003 – 2006 utførte Baneservice AS bygging
av togradiokommunikasjon på jernbanenettet i Norge på
oppdrag for Netel AS.
Det er fremmet et betydelig krav
overfor kunden som ikke er inntektsført, pga. strenge krav til
balanseføring av betingede eiendeler i regnskapslovgivningen.
Sluttoppgjøret i prosjektet er behandlet i rettsvesenet,
og rettsaken ble avsluttet i november 2008. Det er ved
avleggelsen av årsregnskapet ikke falt dom i saken.
Selskapet har i løpet av 2008 økt sin satsing på effektiv og
tilpasset opplæring, både på operatør- og ledelsesnivå.
For lederne ble det etablert et utdanningsprogram innen
prosjektledelse
der ca. 25 ledere deltar. En vesentlig del
av den obligatoriske opplæringen for operatørene ble
gjennomført
på Baneservicedagene, en tre-dagers samling
som ble arrangert for første gang vinteren 2008. Arrangementet
har også som målsetting å involvere alle ansatte i
konsernets overordnede målsettinger, samt bygge kultur
gjennom å styrke fellesskapet og samholdet på tvers av
enhetene i virksomheten. Tiltaket er fulgt opp med Baneservicedagene
2009 som gikk av stabelen i månedsskiftet
februar/mars 2009.
Omstilling
I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen fra Jernbaneverket
i 2005 bevilget eieren 45,6 mill. kr. til restrukturering
av selskapet. Siden starten har selskapet gjennomført flere
forbedringsprosesser som har gitt god effekt på selskapets
lønnsomhet.
Ved etableringen av Baneservice AS ble det lagt til grunn at
selskapet skulle opprettholde en ytelsesbasert pensjonsordning
for alle ansatte gjennom Statens pensjonskasse (SPK)
i fem år. En del av restruktureringsmidlene ble øremerket til
å dekke merkostnaden til ordningen i forhold til en antatt
gjennomsnittlig bransjekostnad. Beregning av pensjonsforpliktelsen
etter parametere anbefalt av Norsk Regnskapsstiftelse
viste imidlertid allerede i 2006 en underdekning i
finansieringen av pensjonsforpliktelsen, slik at bevilgningen
til dette formålet kun dekker en mindre andel av de
reelle pensjonskostnadene. Etter en omfattende prosess
med de ansattes organisasjoner i løpet av 2008, vedtok
styret en ny kollektiv innskuddsbasert pensjonsordning
som trådte i kraft 1.1.2009. Den nye pensjonsordningen gir
et godt grunnlag for å øke konkurranseevnen til konsernet
og derigjennom forbedret og lønnsom drift. Samtidig sikrer
den nye ordningen fremtidige pensjonsytelser til de ansatte
som er bedre enn det generelle nivået i bransjen.
Fremtidsutsikter
Baneservice AS ble etablert som et ledd i å effektivisere
jernbanesektoren i Norge. Selskapet er den ledende
aktøren i hjemmemarkedet, og har i tillegg en ambisjon om
å være en viktig aktør i det svenske og danske markedet. I
løpet av de siste årene har større europeiske leverandører
etablert seg i Norge gjennom oppkjøp av mindre norske
leverandører. For å opprettholde dagens markedsposisjon i
Norge må konsernet fortsatt ha sterkt fokus på effektivitetsutvikling,
samtidig som man tilbyr gode markedstilpassede
løsninger for kundene.
Både statsbudsjettet for 2009 og forslaget til Norsk transportplan
for perioden 2010 – 2019 (NTP) har vist at det er
et mer positivt politisk klima enn før til å løfte den norske
jernbanestandarden opp på et europeisk nivå. I forslaget til
NTP er det lagt opp til en kraftig økning av bevilgningene til
jernbaneformål fremover, både til nyanlegg og oppgradering/
vedlikehold av eksisterende nett. Stimuleringspakken
som regjeringen bevilget for å demme opp for virkningen av
den globale finanskrisen, innebærer at tempoet på vedlikeholdet
blir trappet kraftig opp allerede i 2009. For å få mest
mulig jernbane for pengene vil det være viktig å ha en god
dialog mellom oppdragsgiver og aktørene i markedet, slik
at kapasiteten kan utnyttes maksimalt. Baneservice ønsker
å ta aktivt del i å bistå vår viktigste kunde i å nå sine målsettinger
om en effektiv, sikker og miljøvennlig jernbaneinfrastruktur
så raskt som mulig.
I Sverige er det lagt en offensiv, langsiktig plan for modernisering
og videre utbygging av jernbanenettet, og markedet
er mer enn dobbelt så stort som det norske. Konkurranseutsettingen
har også kommet lenger enn i Norge ved at
også løpende driftsoppgaver er konkurranseutsatt. Svenske
myndigheter har gitt økte bevilgninger til jernbanesektoren
for å stimulere sysselsettingen i forbindelse med lavkonjunkturen
etter finanskrisen. Markedsutsiktene ser også her
ut til å gi gode muligheter for å innfri konsernets vekstambisjon.
I Danmark er situasjonen omkring konkurranseutsetting av
oppdrag innenfor jernbane mer uavklart enn i både Norge
og Sverige. Det danske markedet er imidlertid svært interessant,
og det er lagt langsiktige planer for oppgradering
og modernisering av jernbanenettet som kan gi muligheter
for at Baneservice kan vokse videre innenfor det nordiske
markedet.
Styret vurderer ordrereserven for de neste årene som svært
god. Baneservice AS har vunnet to større kontrakter på
dobbeltsporet mellom Lysaker – Sandvika med oppstart i
løpet av vinteren 2009. Disse vil bli ferdigstilt i løpet av
2010. Oppdragsgiver er Jernbaneverket. De neste årene er
det planlagt store utbyggingsprosjekter rundt Oslo, både
innenfor jernbane, trikk og T-bane. I områdene Bergen og
Stavanger, samt på Sørlandsbanen, er det også planer om
større utbyggings- og tunge vedlikeholdsoppgaver de neste
tre til fire årene. Som den klart største totalleverandøren
i bransjen, satser Baneservice på å oppnå en betydelig
markedsandel av disse oppdragene.
Kontantstrøm, investeringer, finansiering og
likviditet
Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i
2008 var -20,5 mill. kr. (-7,3). Avviket mellom driftsresultatet
og kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter skyldes i
hovedsak avskrivninger. Investeringene i konsernet var på
11,7 mill. kr. (27,6) og har gått til innkjøp eller oppgraderinger
av maskiner og utstyr som har økt konsernets driftssikkerhet.
Konsernets likviditetsbeholdning var 53,6 mill. kr.
(84,5) pr. 31.12.2008. Totalkapitalen ved utgangen av året
for konsernet var 396,7 mill. kr. (351,2). Egenkapitalandelen
i konsernet pr. 31.12.2008
var 32,3 % (46,1). Konsernet og
Baneservice AS sin finansielle stilling vurderes som god.
Konsernet er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt
svenske kroner, da inntekter fra oppdrag i Sverige er i
lokal valuta. Risikoen reduseres ved at en vesentlig andel
av kostnadene også er i lokal valuta. Selskapet har også
leveranser fra utlandet, bl.a. investeringer i maskiner, som
er i utenlandsk valuta. Det inngås terminkontrakter for å
redusere selskapets valutarisiko.
Konsernet er også eksponert mot endringer i det generelle
rentenivået.
Risiko for at kontraktsparter ikke har økonomisk evne til å
oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da hovedkundene,
Jernbaneverket og Banverket, er en del av hhv den norske
og den svenske stat. I den øvrige kundemassen er det gjort
avsetninger for usikre fordringer.
Den nevnte tvistesaken
mot Netel AS bidrar til at kundefordringene fremstår som
unormalt høye i forhold til omsetningen i den operative
driften.
Helse, miljø og sikkerhet
Sykefraværet i konsernet i 2008 var på totalt 28.973 timer
(30.746) og utgjorde 4,0 % (4,2), hvorav langtidsykefraværet
utgjorde 3,7 % (3,3). Sykefraværet har vært
synkende siden etableringen i 2005. Som en IA-bedrift har
konsernet et systematisk opplegg for individuell oppfølging
av den enkelte sykmeldte. Tiltakene har hatt god effekt.
Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og det iverksettes løpende
tiltak for forbedringer. Konsernets arbeidsmiljøutvalg
har hatt regelmessige møter i 2008. Samarbeidet med de
ansattes organisasjoner har vært konstruktivt. Styret ser det
som viktig at arbeidet med å utvikle organisasjonen videre
fortsetter i 2009 for å sikre konkurransekraften.
Selskapets H-verdi (antall skader som medfører fravær pr.
million arbeidede timer) i 2008 var 7,7 (3,6). Selv om nivået
er høyere enn året før,
er dette et nivå som er godt i forhold
til gjennomsnittet for bransjen. Konsernet har en nullvisjon
når det gjelder skader. Dette innebærer at sikkerhet har
høyt fokus og at det arbeides systematisk i alle deler av
virksomheten for å redusere skadenivået. Det har ikke forekommet
ulykker i løpet av året som har resultert i alvorlige
personskader eller store materielle skader.
Likestilling
Konsernet har som mål å være en arbeidsplass med full
likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme
forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som
lønn, avansement og rekruttering. Konsernet opererer imidlertid i en bransje som er svært mannsdominert. Av onsernets
329 fast ansatte (355) er 27 kvinner (24). Konsernets
styre består av fem aksjonærvalgte styremedlemmer hvorav
40 % er kvinner, samt tre ansatte-representanter, hvorav én
er kvinne. Styrets leder er mann, mens nestleder er kvinne.
Ytre miljø
Det er et mål for konsernet å verne miljøet knyttet til virksomhetens drift. Miljøstyring er en integrert del av internkontrollsystemet
i tråd med internasjonale miljøstandarder. Det er
ikke avdekket alvorlige miljøskader som følge av selskapenes
virksomhet i 2008. På vårparten hadde filialen et mindre dieselutslipp
(under 100 liter) på ett av prosjektene i Uppsala i Sverige,
som heldigvis fikk beskjeden konsekvens for det berørte området.
Konsernet ivaretar de strenge miljøkrav som myndighetene
og kundene stiller til aktivitet på det norske og det svenske
banenettet. Selskapet har fokus på tiltak som over tid kan bidra
til å redusere utslippene av skadelige klimagasser.
