Administrerende direktør:
Krisene løfter jernbanen

Når landets politikere skal løse klima- og finanskrise, blir det mer
penger til jernbanen.

I tur og orden har regjeringen lagt fram statsbudsjettet, krisepakken
og Nasjonal transportplan for det neste tiåret. Det er mye som tyder på økt politisk vilje til å satse på jernbanen i Norge, mener administrerende direktør Lars Skålnes i Baneservice.
– Vi har i løpet av fjoråret sett en rekke oppslag om hvordan krisen i jernbanen påvirker hverdagen til alle som er avhengige av toget. I tillegg har den globale klimadebatten gått fra teori til praktisk handling. Sammen har dette gitt et økonomisk løft for jernbanen, men etterslepet er fortsatt stort, sier Skålnes.

Mer for pengene
Han minner om at det er lenge til vi har tatt igjen alt det tapte. Da er det ikke bare nødvendig med mer penger til jernbanen. Like viktig er det å få mer jernbane for pengene, noe også Jernbaneverket har som mål.
– Da krisepakken kom, uttalte Jernbaneverket at de hadde noen utfordringer med å få på plass entreprenører og materiell til jernbaneløftet. Jeg kan forsikre om at vi skal stille opp for Jernbaneverket. Vi vil bidra til at samfunnet får mest mulig jernbane ut av hver ekstra krone som nå er bevilget, sier Skålnes.

Klare til å ta tak
Baneservice står godt rustet, både for å bygge nye spor og for å sette de gamle i stand. Utsiktene til flere oppdrag og dermed gode resultater i årene som kommer, er gode. I horisonten av dette bildet har imidlertid selskapets økte pensjonskostnader truet, og dette preger også det økonomiske resultatet for 2008. Skålnes er derfor glad for at han har startet det nye året med å lansere den nye pensjonsavtalen for de ansatte.
– Dette er en god ordning for de ansatte, samtidig som kostnadene for selskapet går betydelig ned. Vi har hatt et svært positivt samarbeid med de ansattes organisasjoner om den nye avtalen, sier Skålnes.
  Resultatet for 2008 er også preget av at et av de større prosjektene selskapet tok på seg i fjor, fikk betydelig større kostnader enn forventet.
– Vi har nå en dedikert gruppe ansatte som jobber for å snu dette. De ser på både arbeidsmetoder, innkjøp og alt som kan senke kostnadene og øke inntektene på dette prosjektet. Derfor er jeg helt sikker på at det ikke ser slik ut ved neste årsskifte, sier Skålnes.

Jakter på hender og hoder
– De øvrige prosjektene våre går bra, og vi har en god ordrereserve med oss inn i det nye året. Derfor har vi all grunn til å se lyst på framtiden, sier Skålnes.
   Den største utfordringen for Baneservice er nå å beholde og trekke til seg kompetent arbeidskraft, etter hvert som både statsbudsjettet og krisepakken sender stadig flere jernbaneoppdrag ut på markedet. De årlige Baneservicedagene for alle ansatte, arrangert i Tønsberg for første gang i fjor, har som formål å etterutdanne de ansatte og fornye sikkerhetssertifikatene
deres. Arrangementet kan også bidra til å rekruttere flere ansatte og inspirere de som allerede har vært med på laget en stund.
– Tilbakemeldingene vi fikk etter samlingen i fjor, var gode. For oss som selskap betyr det mye for både kvaliteten, sikkerheten og kostnadene at vi bruker disse dagene til å sikre og videreutvikle den verdifulle kompetansen i selskapet. For den enkelte av oss kommer i tillegg det sosiale rundt arrangementet som en viktig del av å bygge et godt arbeidsmiljø med god lagånd, sier Skålnes.
   Under årets Baneservicedager ble også den enkelte ansatte utfordret til å være med i jakten på flere hender og hoder til selskapet. Baneservice kjører nå sin mest omfattende rekrutteringskampanje noen gang, med annonser i landets største aviser, lokalaviser og fagtidsskrift.

Lavt sykefravær
Skålnes håper det svært lave sykefraværet er et synlig tegn på at Baneservice er et godt sted å jobbe. Helt siden aksjeselskapet ble dannet i 2005, har sykefraværet gått jevnt nedover, og var på 4,0 prosent i 2008.
– Jeg tror vi er gode på å følge opp sykemeldte, og derfor ser vi at spesielt langtidsfraværet går ned, sier Skålnes.